I denne rapporten presenterer vi resultatene av en empirisk basert analyse av forhold vi mener har betydning for innovasjonsvirksomheten i Møre og RomsdalStrukturen i sysselsettingen i Møre og Romsdal har i grove trekk mye felles med hva vi finner for hele landet; tjenestenæringer dominerer, med helse og sosial og handel som de største. Forretningsmessig tjenesteyting/databehandling ligger noe lavere enn i landet som helhet. Fylket er godt representert – over landsgjennomsnittet – i en rekke industrinæringer. Det gjelder særlig nærings- og nytelsesmidler, tekstil, maskiner og utstyr, transportmidler og møbler. Endringene i strukturen over 10-års perioden 1987-97 er moderat. Av industrinæringene er det bare maskiner og utstyr som har hatt en viss vekst – de øvrige er i hovedsak uendret eller redusert. Størst vekst finner vi i de to tjenestenæringene transport og kommunikasjon og helse og sosial.Mangel på kvalifisert personell betraktes som det viktigste hinderet for innovasjon – i Møre og Romsdal som i landet for øvrig. Dernest følger organisatoriske forhold. Økonomien vektlegges spesielt i Møre og Romsdal i forhold til hele landet, idet særlig mangel på passende finansieringsmuligheter trekkes fram. Betydningen av de ulike faktorene varierer også her betydelig mellom ulike næringer. Møre og Romsdal har i stor grad lyktes med å utnytte offentlige virkemidler gjennom SND og NFR. Personer som har tatt sin utdanning i Møre og Romsdal arbeider i stor grad i fylket – 58 %. Størst ”lekkasje” finner vi til Oslo, tett fulgt av Sogn og Fjordane og Hordaland. Andelen foretak med innovativ aktivitet (nye produkter eller prosesser) ligger i overkant av landsgjennomsnittet i Møre og Romsdal for industrien, men med betydelig svakere resultater for øvrige næringer. Tilsvarende bilde finner vi for innslaget av nye og endrede produkter i omsetningen.Tre betydelige næringskjeder danner kjernen i næringsvirksomheten i Møre og Romsdal; Skipsbygging, fisk og fiskeoppdrettskjeden, samt møbelproduksjon. Alle disse står på hver sin måte overfor betydelige utfordringer som bunner i økt internasjonalisering/globalisering. Relativt lav innsats på formalisert FoU, kombinert med relativt lavt utdanningsnivå, kan gjøre det vanskelig å snu denne trenden; både FoU- , innovasjonskompatanse og utdanningsnivå tar tid å utvikle. Hittil har erfaringsbasert kunnskap og kompetanse, kombinert med stegvise endringer, oppfinnsomhet og nære kontakter mellom aktørene gitt betydelig grad av suksess. Mye tyder imidlertid på at deler av dette er i ferd med å forvitre. Etter alt å dømme er en sterkere satsing på formalisert og systematisert kunnskapsutvikling på alle fagområder en nødvendighet framover – kombinert med den allerede eksisterende erfaring, kompetanse og oppfinnsomhet. En oppdatert nasjonal rapport finnes som en annen STEP-rapport, utgitt i juni i år (2000). Den nasjonale rapporten fungerer som sammenligningsgrunnlag for enkeltfylkene, samtidig som den sammenligner situasjonen i Norge med andre land der datagrunnlaget tillater det.Vi håper at rapportene blir nyttige redskaper for våre oppdragsgivere og andre som arbeider med næringsutvikling i Møre og Romsdal. Vi vil også peke på at verdien av materialet vil øke ettersom vi føyer flere fylker til analysene, noe som gir anledning til å sammenligne næringsutvikling, kompetanse og innovasjonsaktivitet på tvers av fylkene. Vi håper derfor at også andre fylker vil finne det interessant å få gjennomført en tilsvarende analyse.
